| Artikkelindeks |
|---|
| Ingeborg Refling Hagen |
| Utvandring |
| Debut |
| Gjennombrud |
| Arbeiderbevegelsen |
| Forhør og fangenskap |
| Kulturarbeid og politikk |
| Suttungteatret |
| Alle sider |
en dikter - et århundre
en biografisk skisse av Svein Gundersen - publisert til Sommerutstillingen på Auestad 2001
Ingeborg Refling Hagen ble født på Tangen i Hedmark 19. desember 1895, og døde samme sted i 1989. Hun etterlot seg et forfatterskap med over 70 boktitler, og gjennom store deler av det tjuende århundre var hun levende engasjert i viktige saker innen samtidens kunst, kultur, politikk og pedagogikk. Et studium av hennes liv og forfatterskap gir derfor en vinkling inn til strømninger og hendelser i hele det tjuende århundret.
Bakgrunn.
Ingeborg Refling Hagen vokste opp i et særegent miljø, som var preget av levende fortellerkunst. I serien «Eventyr og historier fra Mostua» har hun gjenskapt noe av dette miljøet. Verdenslitteraturen, såvel som Bibel, eventyr, saga og myte ble formidlet gjennom fortelling, og benyttet aktivt for å kaste lys over hendelser og skikkelser i samtid og dagligliv. Miljøet hadde gjennom moren direkte tradisjoner fra Hans Nielsen Hauge og Lars Skrefsrud.
Ingeborg Refling Hagens far, Hans Petter Hagen, møller under gården Vik på Tangen, døde i 1908 etter et lengre sykeleie, 46 år gammel. Fra arbeidsmiljøet i mølla hos faren har Ingeborg Refling Hagen samlet to bind burleske fortellinger forankret i folkelig fortellertradisjon, «Første natt på Møllekammerset» og «Andre natt på Møllekammerset», som hun utga under pseudonymet Hans Haga.
Etter farens død ble familiens økonomiske kår betydelig trangere. Eiendommen deres, «Fredheim» på Tangen, ble overdratt til andre, og alt innbo solgt for å dekke gjelden etter farens sykeleie. I tiden fram til midten av 20-årene, da «Fredheim» ble kjøpt tilbake, bodde hele familien i ett av rommene i sitt tidligere hjem. Moren, Johanne Hagen, strevde for å berge familien gjennom denne tiden, og samtidig bevare et levende miljø rundt seg og barna.
Ingeborg Refling Hagen har skildret sin bakgrunn i mange verk, bl.a. i den biografiske romanen «Vi må greie oss selv». Moren står fram som en stor kapasitet. Ingeborg Refling Hagen ble engang spurt av et ukeblad om å skildre oppvekstens fattige julefeiring, og svarte med diktet «Fattig jul»:
Fattig jul har jeg aldri hatt
for ser du, vårt tre rakk i taket.
De fattige hadde en liten topp
eller et lys i en stake.
Fattig jul var noe skittent grått
hvor ongene ikke fikk bade.
Vi dukket i stampen en etter en
og kleddes i julegaver.
Fattig jul var ei nedklemt seng
der halmsekken ikke var skiftet.
Vi lå på ei trone av årets halm
og drømte at aksene glitret.
Fattig jul kom på sokkelabb
så frossen i tynnslitt kjole.
Vi hadde «nytt» som var oppattsydd
og linduk på julebordet.
Fattig jul har jeg aldri kjent
for mor hadde aladinsgaven
og henne tjente den mektige ånd
som henter juveler fra haven.
Anton og Matja var med oss til kvelds
og ringen vart vid omkring treet.
Fattig jul har jeg aldri kjent,
den stanste nok utafor leet.
| < Forrige | Neste > |
|---|
