Kulturproduksjoner

av Svein Gundersen - publisert i tidsskriftet "Ånd i hanske", 4/4 2008

Norsk Kulturråd/Kunstløftet avholdt 13. november sin mønstring Kunst for barn og unge - i voksnes (selv)bilde, i samarbeid med Showbox. Seminarprogramet åpnet for eksempler, refleksjon og inntrykk rundt tematikken og problemstillinger rundt den.

”Norsk Kulturråd har som en av sine hovedsatsinger for perioden 2006-2009 å heve kvaliteten på kunst og kultur for og blant barn og unge. Som et ledd i denne satsingen ser rådet det som nødvendig å sette i gang prosjekter som kan gi kunstnerisk produksjon og formidling rettet mot barn og unge et kvalitativt løft.

Prosjektet "Kunstløftet" er et slikt initiativ. Prosjektet er tenkt som et flerårig utviklingsprosjekt, med et første prøveår i 2008 der det lyses ut prosjektmidler. Erfaringene fra det første prøveåret vil være avgjørende for om rådet viderefører prosjektet.

Norsk Kulturråd vedtok på rådsmøte 18. september å anbefale det nye rådet, som påbegynner sin periode i januar, å videreføre Kunstløftet. Tidspunkt for utlysning av nye midler forventes å bekjentgjøres i februar-mars 2009.” ( sitat Norsk Kulturråd.) 

Rolf Engelsen er ansatt som prosjektleder for Kunstløftet, og er en av dem som sto bak seminarprogrammet. Han skriver om sin opplevelse av, og sine refleksjoner rundt seminaret: 

Kunstløftet er en tidsavgrenset satsing med forventning om endring i kunstpraksis. Feltet kunst for barn og unge er omgitt av gode intensjoner om barns egenutvikling, identitetsdannelse i kulturelle endringsprosesser, og såkalt rene estetiske opplevelser i møte med kunst. Premisset for møtet kan sies å være en tydelig politisk bestilling om effekt – en forventning om at kunstnere og kunst også skal bidra til å påvirke barns opplevelse av livssituasjon og erfaringsverden.

Hva kjennetegner rollefordelingen og selvforståelsen i dette møtet? Hvilket forhold har voksne selv til kunst når de så sterkt anbefaler den som ledende påvirkningsstørrelse i barns oppvekst? I hvilken grad er barn og unges egeninteresse definert inn i "kontrakten" mellom publikummet, stedsvalget og kunsten?

Selvfølgelig ligger det et dannelsesformål i møtet mellom kunst og barn, og like selvfølgelig er dette formålet rasjonelt og fornuftig ment å skulle forme konstruktive og bidragsytende borgere. Men voksne ville aldri godtatt en så tydelig føring for den såkalte kunst for voksne (selv om det implisitt kanskje er nettopp den funksjonen den har). Hvorfor skal vi da godta det for barn? Hvorfor skal ikke kunst for barn og unge, nettopp det, være kunstfaglig best, dristig, fri i tilnærming, tolkning, valg av tema. Frigjørende i humoren?

I sin ambisjon om å bidra til endrede vilkår for kunstproduksjonen som går i møte med barn og unge, trenger Kunstløftet å alliere seg med spisskompetanse på områdene kunst, pedagogikk, kultur, oppvekst etc.

For å belyse dette emnet hadde Rolf Engelsen hentet inn lektor Phd. Helene Illeris fra Danmarks Pædagogiske Universitetsskole. Hun  holdt foredrag om "Makt og instrumentalitet i grenseoppgangen mellom kunst og pedagogikk", og snakket om kunst formidlet av kunstnere til barn bl.a. gjennom den danske Huskunstner-ordningen. Relasjonen mellom barn og kunst er kontekstuelt bestemt, sier hun; kunsten har vanskelig for å innta sin autentiske posisjon i forhold til barnet når den befinner seg på et pedagogisk domene.

Rolf Engelsen understreker at det nå er et historisk stort produksjonsvolum av kunst som går i møte med barn og unge. Frilanskunstnere og institusjoner innenfor alle kunstformer innretter seg mot denne nye og blivende dimensjonen i norsk kunstoffentlighet. Men reflekterer dette kunstfeltet vår tids sammensatte kunstpraksis? Avspeiler kunsten i tilstrekkelig grad barn og unges livsverden? Er feltet kunst for barn og unge omgitt av selvfølgeligheter som svekker det kunstfaglige potensialet? 

”Prosjektsatsingen Kunstløftet inntreffer 12 år etter at det politiske initiativet ble tatt for en større satsing på kunst- og kulturdimensjonen i skolen gjennom den kulturelle Skolesekken. I den samme perioden har Kulturskoletilbudet vokst, og foreldre og foresatte synes å være mer bevisste på kunstens- og kulturens rolle i barnas oppvekst enn noensinne. Kunst og kultur er et næringsfelt i formidabel vekst. Utvannes kunstnerrollen i dette produksjonsomfanget? Erobrer de nye markedene kunstens integritet og autonomi? Rommer ny pedagogisk praksis kunst som selvstendig størrelse på framtidens lærerarena?

Kunstløftet ønsker å bidra med refleksjon, interesse og forventning til framtidens kunstproduksjon for barn og unge mennesker, og vil, blant annet gjennom sine nettsider, gå i dialog med miljøene som forholder seg til dette feltet. Kunstløftet er en tidsavgrenset satsing, med mål å bidra til at de faglige vilkårene for denne typen kunstproduksjon styrkes.”

Som bakgrunn for en videre refleksjon om emnet hadde man satt sammen et allsidig presentasjon av kunstprosjekter. (Se: www.kulturrad.no/kunstloftet/artikler/kunst-for-barn---i-voksnes-sel/).

I et intervju med ABC-nett redegjør Rolf Engelsen for hensikten med og resultatet av seminaret:

”Relasjonen mellom voksne og barn er kjennetegnet av makt i forvaltningen av tradisjon, holdning og tolkning av samtidens kulturelle tendenser og impulser. I hvilken grad bygger denne relasjonen på kunnskap om og hensyn til barn og unges livsverden? Kunst for barn og unge inngår i denne relasjonen – i hvilken grad utvikles det kunstneriske materiale på barns erfaringer, spørsmål, humor, sosiale evne etc. Skal Kunstløftet bidra til å gi feltet barn og unge faglig autoritet og interesse, må vi prøve å formulere noen kritiske spørsmål, og kunne vise til verk og prosesser som åpner for andre forståelser av barn, ungdom og kunst.” 

Kunstløftet er forventet videreført i to år fra januar 2009. Når de formelle avklaringene er gjort vil det sendes ut en pressemelding, og Kunstløftets nettsider vil informere om veien videre, utlysing av prosjektmidler etc.