| Artikkelindeks |
|---|
| Trylleskogen |
| Fest, glede og mening |
| Trylleskogen og Suttungteatret |
| Trylleskogen i nærlys |
| Arven gis videre |
| Alle sider |
Side 1 av 5
av Karen Høie, tidligere skuespiller i Suttungteateret.(Artikkelen er publisert i tidsskriftet Drama, no. 4 1999)
Trylleskogen ble samlebetegnelsen for en rekke forskjellige improvisasjons og teaterleker i installasjoner og scenografier, skapt for, med og av barn og unge. Disse improvisasjons-spillene kom snart til å vokse, både i oppfinnsomhet, omfang og utbredelse.
Jeg vil prøve å gi et bilde av denne tradisjonen, og gi glimt fra Trylleskogens mangslungne historie ved kort å skissere noen av de Trylleskogene jeg har opplevd. Jeg håper gløttene inn i Trylleskogen kan fungere som inspirasjon for interesserte, og at eksemplene kan gi andre lyst til selv å ta fatt.
Det startet med at Skrivemaskinen til forfatteren diktet en sang til dagen. Sangen ble senere omskrevet og brukt til andre barnefester, men de fleste laget helst nye sanger, eller helt nye konsept til sine Trylleskoger. Men slik begynte denne første sangen, i noe omskrevet versjon:
Du vesle lure jente kom dypt i skogen inn
for her i skogen hender det så underlige ting.
Aldri, aldri skulle barna gå i skogene på Tangen helt alene.
Men det var nettopp det barna gjorde i Trylleskogen. Hver og en gikk alene inn i "skogen". Det gjaldt å tråkke forsiktig og se seg for, her gjemte underet seg bak hver busk. Dette var rommet for det spennende og uventede. Her ventet selve eventyret, her kunne alt skje.
Ideen med Trylleskogen var nettopp å møte undringen i barnet. Rommet skulle være som en eneste stor overraskelse. Ingeborg Refling Hagen var opptatt av at det som skulle formidles til barn og unge, måtte formidles gjennom skjønnhet og glede, at læring gjennom gode opplevelser kunne få betydning for et menneskes personlige engasjement og vekst, og dermed for et samfunn.
Da en liten gutt vi kjente fylte to år, bestemte vi oss for å lage en enkel Trylleskog i anledning dagen. Han ble leiet rundt i "skogen", gikk på myk mose, og ble dunket i hodet av seigmenn som hang i tråder fra grenene. Baljer trukket med gull- og sølvfolie var fylt med vann, det fløt tente lys på vannet. Venner i alle aldre var alfer gjemt bak trærne, det var seljefløytespill, og fuglesang på bånd. Skogen var fortrollet, og det var fortryllende.
Men i denne skogen var alfene omgjort til saltstøtter. De var forgjort av trollet, og kunne bare bli levende om fødselsdagsprinsen vekket dem til live med sin magiske stav. Toåringen skjønte systemet etter en stund, og pekte på alfene etter tur. En etter en fikk de liv, og sang, leste vers eller fortalte noe til fødselsdagsbarnet som takk for livet de hadde fått tilbake. Og så viste det seg at på stedet der de hadde stått, lå en skatt gjemt i skogbunnen - alfenes gaver til jubilanten.
Hva fikk så fødselsbarnet ut av dette? Kanskje ikke noe han kan fortelle om idag, men helt sikkert noe av betydning. Det er kanskje ikke det minst viktige, dette vi ikke husker. Stemninger, sanger, omtanke, smil og latter - grunntonen som blir anslått for deg (eller ikke). Men Trylleskogen engasjerer mange årsklasser, så flere av gjestene gutten hadde den gangen kan nok fortelle. De kom i fokus hver og en, var alf og gavefe, og kunne etterpå leke i "skogen", omgitt av godlukt, seljefløytespill og fuglelåt. Dessuten hadde de vett på å spise seigmenn, noe den minste hedersgjesten glemte i festsuset.
| < Forrige |
|---|
