- av Karen Høie og Svein Gundersen.
”Heksenatt” blir en utendørs vandreforestilling, spesialskrevet til skogsområdet rundt Kvinneuniversitetet på Løten. Forestillingen settes sammen av ord, bilder, musikk, lys og dans, bygget på kunnskaper fra historie, myter og folketro. Formen blir åpen, med et billed-mettet språk - som har til hensikt å skape frie assosiasjoner rundt temaene undertrykkelse, kvinnestyrke, klokskap og fantasi.
Noen av våre spørsmål er: Hvilke krefter er det vi ikke ønsker, og som vi ofte søker å undertrykke i et samfunn. Hvilke stemmer vil vi ikke vil lytte til? En trenger fremdeles ikke være så langt utenfor alfarvei i liv og tanker før en aner at samfunnets felles undertrykkings-mekanismer fremdeles fungerer.
Forestillingens form blir ikke drevet frem av en tradisjonell dramaturgi, men består av bilder, som hver for seg kunne stå alene, men som knyttes sammen til en helhetlig form, og dermed en helhetlig opplevelse for publikum.
Selv om hvert bilde i forestillingen taler for seg selv, følger de en stigende kurve, fra professorens innledende foredrag, via prestenes fordømmelse, fulgt av kvinnebilder i undertrykking og fortvilelse, eller som formidlere av dyp innsikt i menneskelivet - til bildene topper seg idet selve forfølgelsen begynner:
medommerens kjennelse, soldatenes jakt på heksa, sladrekjerringenes hån, og heksebrenningen. Den siste ruten på forestillingen følger publikum etter hestene i et slags gravfølge, og langs veien hører de medsøstres sorgsanger etter henrettelsen.
Vi vil bruke den trolske stemningen i skogen, lyder i natten - fra kråker, ulver, hunder, de jaktende soldatene - vi ønsker å gjenskape ensomheten de utstøtte og forfulgte må ha følt, for dagens publikum.
Publikum blir delt i grupper og hver gruppe blir geleidet gjennom skogen av en ”leder” (i spill) med tent lykt på en lange stang. Ved hvert bilde stopper gruppen, og skuespillerne spiller scenen før publikum går videre til neste bilde. En ny gruppe publikummere kommer, og scenen spilles om igjen – som i middelalderens vandreteater, helt til alle publikums-gruppene har passert.
Kort rapport fra ”Heksenatt” av Karen Høie.
Vår innfallsport til stoffet da vi arbeidet med tematikken var: hvilke krefter er det vi ikke ønsker, og som vi ofte ønsker å undertrykke i et samfunn. Hvilke stemmer er det vi ikke vil lytte til? Du trenger fremdeles ikke være så langt utenfor alfarvei i liv og tanker før du aner at våre undertrykkingsmekanismer fremdeles fungerer.
Det var rart å oppleve publikum underveis i forestillingen. Stemningsrapporten fra Nationen gir jo et glimt av det (- selv om dette er en blanding av reportasje og omtale av selve forestillingen - som de ikke engang har oppgitt hvem som står bak!!) Nok om det: blant det vanlige teaterpublikummet kom flere «jentelass» for å få seg en durabelig «heksenatt», og stilte opp med hatter og sopelimer. Det varte ikke lenge før de ble stille inne i skogen, i møtet med de kvinneskjebnene som kom dem nær. En publikummer sa det slik: jeg opplevde ensomheten de må ha følt, disse utstøtte og forfulgte.
Jeg ringte fotografen fra Nationen, for å få tak i bildene fra reportasjen -fotografen var fremdeles kjempebegeistret for forestillingen. Sa hun hadde aldri før ønsket seg å være filmfotograf, men det hadde hun ønsket det denne natten. Den trolske stemningen, lydene i natten - lyder av kråker, ulver, hunder, soldater på jakt etter en kvinne -hun ville gjerne fanget det med seg. Det var jo utrolig hyggelig å høre det også.
Vi hadde håpet dette kunne vokse til et nordisk prosjekt neste år, det var det Kvinneuniversitetet i utgangspunktet så for seg, og derfor vi satset, til tross for knappe midler. Vi ble så opptatt av problematikken og stemningen i og rundt forestillingen at vi hadde helt sorg i hjertene da vi plukket ned den fantastiske lysdesignen til Hedevig, etter bare en forestilling - så vi håper jo at en gang…neste år? Men uten støtte går det ikke.
Vi laget en vandreforestilling («Tidløs vandring») til innledning av Hamars 150 års jubileum i januar. Det var også et slags «bildeteater», hvor publikum vandret forbi tablåer som tilsammen ga en vandring i århundrene, tilbake til middelalderen. Vi opplever (antakelig etter Laterna magica-forestillingene under OL) at folk strømmer til når vi gjør noe utendørs, i vinter kom det over 2500 publikummere. Under «Heksenatt» ønsket vi en mer nær og intim kontakt med publikum, vi begrenset derfor antallet til 500. Forestillingen var utsolgt i ukesvis på forhånd, vi kunne antakelig uten problemer spilt 10 forestillinger.
