En forestilling til det olympiske kulturprogrammet, Hamar 1994Laterna magica-forestillingene var en av de store satsingene
under den olympiske kulturfestvalen.
Forestillingen var et samarbeidsprosjekt mellom sentrale grupperinger i Hedmark -
med Interferens Holografi, Teaterforum, Klomadu teater og LOOC som hovedaktørene.
Plakatene lokket med ”en multimedievandring i nattemørket”,
og til tross for kulden var etterspørselen stor etter billetter til forestillingen.
Nærmere 100 aktører var med i produksjonen:
skuespillere, dansere, sangere, masker, kor, installasjoner, skyfler, og en lift.
Musikk: Bjørn Sverre Kristensen.
Lys: Hedevig Schjødt.
Kostymer: Ola Jevnaker.
Koreografi: Bjørg Holmen.
Les mere om Laterna Magica trilogien her: Arbeidet med "Laterna Magica"

Jeg ser tegn, hører varsler.
Ragnarokk kommer,
sverdtid –
brødre faller hverandre
i ryggen
sønnen skåner ikke sin far.
Fimbulvinter - istid.
I vargtimen
skal ulvene sluke sol og måne.
Jorda rister, fjellene raser,
trær farer som spyd gjennom luften.
Ygdrasil skjelver.
(fra Laterna magica III)
”Teater i minus 25 graders kyla. Mitt på natten, utomhus på Domkirkeodden i Hamar. Låter det vansinnigt? Det tycker inte vi, publiken. Laterna magica är en vintersaga i ljus, is och snö. En äventyrsvandring med stjärnhimlen som kuliss. …
Laterna magica är också ett fantastisk skådespel för ögat. Kontraster möts i natten, mörker och ljuset, kyla och värme, ont och gott, jordens undergång och pånyttfødelse. (Sylvia Brinkhoff i Göteborgs-Posten)
”Vi er på vei mot noe ingen vet.” På vei med bunnfrosne ben, ja visst. Men likevel oppmerksomme, fanget i et nett av bilder vi nesten kjenner igjen, av klanger vi hørte før vi ble til. Det lugger i følelser, dette: alle sanser er åpne. - Ingen sier noe der vi følger stiene rundt på odden, kommer inn på et gammelt tun hvor Balder og Loke holder til i hver sin svalgang, vandrer under et kjempeinsekt – eller er det et menneske – i et nett mellom to trær, kjenner varmen fra ildspruterne, flykter unna snøføyket som utsletter dem, ender ved et nyfødt lite lys i et tre, ved et nytt håp. ”På vei mor noe ingen vet” (Nina Tjomsland i Stavanger Aftenblad)
| < Forrige | Neste > |
|---|


