Skuespilleren tenket tilbake på barndommen i en liten bygd, der han var utsatt for mobbing, fordi foreldrene var innflyttere, spilte teater og var ”wergelandfreaker”, som han sier. Han er i opposisjon til sitt miljø, men føler seg samtidig tiltrukket av opprøreren Wergeland. Ikke minst fordi han synes Wergeland liknet på Fantomet, Mr Walker.
Fantomet til ham i en drøm, men plutselig ser han: det er ikke Fantomet, det er Wergeland, og han lar Florilla (fra farsen ”Lyv ikke!”) drysse blomster over fiendene sine som ”hevn”. Gjennom møtet med Wergeland ser nåtids-Henrik etterhvert med mildere øyne på seg selv, sin egen oppvekst... og Wergeland. Og når han virkelig trenger det, da får han hjelp – av Henrik Wergeland.
Forestillingen fremstår som en blanding av personlige fortellinger, monologer, diktsekvenser, sanger, scener fra Henriks og Wergelands liv. I løpet av forestillingen blir vi kjent med Henrik selv, med skikkelser rundt ham – og med Wergeland.
Episodene settes sammen til et dramaturgisk helhetlig forløp.
Fire av Wergelands dikt har fått nye rockete melodier.
Manus: Karen Høie
- med i manusgruppe: Henrik, Karen, Svein
Dramaturg: Jane Rasch
Regi: Jonas Kippersund
Musikk: Henrik Høie
På scenen: Henrik Høie
| < Forrige | Neste > |
|---|
