Et stykke om et par enkeltskjebner, blant de tusenvis av flyktningskjebner vi kunne truffet på i verden i dag.
En forestilling for alle fra 6 år. Forestillingen har gjestespilt over store deler av landet,
på flerkulturelle kulturhus, og på Feministfestivalen i Stockholm.
Manus, regi og scenografi: Svein Gundersen
Skuespillere: Karen Høie og Nina Engelund.
Kostymer: Ola Jevnaker
Minner kommer, minner spår
Savn er ingen gave
Hjelp meg, led meg, langt jeg går
Leter gjennom mange år
Etter roens hage
Lengselsvinger har jeg fått
Tid går ei tilbake.
Drømmen lat meg bare se
En jeg alltid lekte med
I min barndoms hage.
"Det er i utgangspunktet et sterkt dramatisk stoff som framstilles; om barn som blir ofre for krig og overgrep og settes bort. Smerten og lidelsen kommer tett innpå, men blir likevel ikke skremmende vond, for de to kvinnene har som barn begge opplevd å bli tatt hånd om av gode mennesker. Det er de som har gitt dem evnen til å se sine liv i lys av myten og eventyret - og slik oppdage det som binder dem, og kanskje oss alle, sammen." (Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad)
"Og med denne sterke fortellingen klarer Klomadu teater å favne vidt, si noe om manges situasjon i dagens samfunn. Jeg tar meg den frihet å påstå at den kan si noe til alle barn om deres ensomhet og redsel… Skuespillerne gjør solide jobber, de klarer å kombinere alvor, lunhet og humor, slik at historien blir sterk, men ikke utålelig vond." (Randi Berge Svendsen, Fædrelandsvennen)
| < Forrige | Neste > |
|---|
