En forestilling om to damer og deres angst og underfundige påfunn,
om vennskap og fantasi, og om å mobilisere mot til å møte verden.
Premiere på Hamar i 2002. Turneer i Hedmark gjestespill på kulturhus og festivaler.
Manus: Karen Høie
Regi og scenografi: Svein Gundersen
Melodier: Henrik Høie
Kostymer: Ola Jevnaker
Lys: Ole Kværneng
Plakat/program: Helga Meta Høie
Skuespillere: Nina Engelund, Karen Høie
Klausa: Han hører til ute, Agora.
Agora: Ute! Du maser om det hele tiden!
Klausa: Jeg maser ikke.
Agora: Du maser hele tiden. Vi må ut, sier du
Det er menneskene på gatene. De bygger opp igjenhusene. Gjør ditt, gjør datt. Hent ditt, hent datt.Jeg vil ikke har jeg sagt. Jeg vil være her!
Klausa og Agora har søkt tilflukt fra verden på et loftsrom, og går ikke ut, bortsett fra når Klausa av og til henter mat til dem.
Begge drømmer om å fly, og de har gått sammen om å lage flymekanismer inne på loftet.
En dag deiser en skadet fugl inn til dem.
Fra nå av er all deres oppmerksomhet sentrert om fuglen.
Det nye prosjektet blir at den engang skal kunne fly, noe de prøver å virkeliggjøre på oppfinnsomt vis.
Fuglen blir til slutt frisk, og idet den flyr ut, tar de hverandre i hendene og våger å gå etter den ut fra loftet.
Forestillingen er støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde, Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune.
”Det er Karen Høie som har skrevet manus til en hjertevarm, lekende munter og litt sår forestilling om to rare damer som på hvert sitt vis frykter og flykter fra omverdenen. Den ene har meldt seg ut og stengt seg inne på loftet. Den andre ble innestengt på kottet som lite barn, og vil flykte bort fra alle stengsler. Og begge har angst for Systemet, som truer med å gjøre dem lik alle andre.
”Jeg liker rare folk”, sier den ene. og med ”rar” menes i denne sammenheng den som er normal på sin egen måte. Slik blir ”Kan den fly” en forestilling om å bevare seg selv og stå imot trykket utenfra. Men det dreier seg også om å våge å gå ut i verden likevel, og bryte seg fri fra det i en selv som sperrer en både inne og ute.
Det er en velkomponert historie med stor sans for leken i språket Karen Høie har levert.” (Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad, 17.12.2002)
”En fugl flyr gjennom vinduet hos Klausa (Karen Høie) og Agora (Nina Engelund), to lettere forvirrete damer som liker seg best innendørs på et gammelt loft, der de jobber med å lage flymekanismer.
Den hardt skadde fuglen blir senter for deres oppmerksomhet, og alle kreative virkemidler brukes for å få fuglen på vingene igjen. ….
Klausa og Agora følger fuglens eksempel og drister seg ut i den store skumle verden, til tross for Agoras frykt for monstre og folk hun ikke kjenner.” (Espen Solli i Hamar Dagblad, 17.12.2002)
| < Forrige | Neste > |
|---|
