En diktcabaret for to kvinner, bygget på tekster fra oppdragelsesboken ”Kvindelig dannelse” fra 1831,
moderne kvinnelige lyrikere, tekster fra dagens ukeblad og reklame –
og et par udødelige sitater av Rousseau og Ibsen.
Premiere på Kvinneuniversitetet 1992. For voksne.
Tekst: Svein Gundersen/Klomadu teater
Regi, scenografi: Svein Gundersen
Skuespillere: Nina Engelund, Karen Høie
Nanna er gjerne hjemme i sitt hus, ja hun holder det for en ære og lykke. Huset er hennes verden.
(Therese Hubert – fra Litt parfymert virkelighet)
"Hele oppdragelsen av kvinnene bør innrettes med tanke på mennene. Behage dem, være nyttige for dem, bli elsket og æret av dem, oppdra dem i ungdommen, ta hånd om dem som voksne.... trøste dem, gjøre livet behagelig for dem - det er kvinnenes plikter til alle tider, og det er det man bør lære dem, helt fra barndommen av." (Rousseau)
Pressen skriver:
”Dette er skrevet av kvinner og utført av kvinner, men stykket skal og bør nå begge kjønn. Det direkte i kvinnetekst og kvinnespråk fascinerer og forbløffer en mannlig tilskuer. Ikke et øyeblikk falt stykket ned i grøfta av klisjeer og utbrukt stoff fra kvinnekampen i 70-åra, og det skyldes nok tekstenes form og intellektualitet. Skuespillerne Karen Høie og Nina Engelund delte suksessen med regissør og scenograf Svein Gundersen, kostymeansvarlig Ola Jevnaker, danselærer Bjørg Mathisen, programutformer Joana Coja og tangoskaper Jarl Åsvik.”
(Bodvar Lotsberg i Hamar Dagblad)
| < Forrige | Neste > |
|---|
